Nye geopolitiske utfordringer krever sterkere samarbeid

I en tid hvor væpnet konflikt, handelskrig og geopolitiske endringer preger verdensbildet, trengs ny politikk for å svare på disse nye utfordringene. Trump-administrasjonens vridning i amerikansk utenrikspolitikk påvirker Norges sikkerhet og truer fredsmuligheter i krigsherjede områder som i Ukraina og på Gaza. Trumps tollkrig, kutt i bistanden og tilbaketrekning fra klimasamarbeid- og satsning skaper usikkerhet og svekker den liberale verdensordenen. Unge Venstre vil alltid kjempe for liberale verdier og frihet, spesielt når det betyr å ta et oppgjør med illiberale ledere og autoritær politikk. Det gjøres best gjennom samarbeid med likesinnede.

1. Handelspolitikk og europeisk samarbeid som svar på urolige tider

Siden Trumps tilbakekomst i Det hvite hus i januar 2025 har USAs politikk vært preget av økt proteksjonisme, uforutsigbarhet og svekket troverdighet i det internasjonale samfunnet. Dette har gjort det stadig viktigere for Norge å knytte seg tettere til EU, som er en stabil og pålitelig samarbeidspartner som forsvarer internasjonale spilleregler.

Med Trumps tollmurer har verdensøkonomien blitt mer uforutsigbar. Dette understreker behovet for at Norge må knytte seg nærmere sin viktigste handelspartner, EU, og bli del av EUs tollunion. Om lag 70 prosent av Norges totale vareeksport og 80 prosent av vareimporten er med EU. Dette gjør EU helt avgjørende for norsk næringsliv, økonomi og arbeidsplasser. Når markedsadgangen til USA blir mer uforutsigbar, bør Norge sørge for at Norge ikke rammes av EUs mottiltak mot økte tollsatser mot USA. Derfor mener Unge Venstre at Norge bør bli fullverdig medlem av EU.

Et mer omfattende samarbeid vil ikke bare sikre norsk økonomi, men også styrke vår rolle i arbeidet for en åpen, regelstyrt og demokratisk verdensorden gjennom samarbeid med land som kjemper for de samme verdiene. Norge kan ikke bli stående utenfor et så viktig prosjekt i en stadig mer uforutsigbar verden.

2. Forsvarspolitikk som et sikkerhets- og fredstiltak

I en usikker verden er et sterkt nasjonalt forsvar avgjørende. Unge Venstre mener at Norge må prioritere styrking av eget forsvar. Et robust forsvar er ikke et middel for eskalering, men et verktøy for trygghet og selvstendighet. Vi må kunne beskytte både landet vårt og våre liberale verdier.

NATO er vår viktigste sikkerhetsgaranti. Samtidig må vi stå sterkere på egne ben, spesielt når en av våre nærmeste allierte fører politikk som påvirker vår trygghet og NATO-samarbeidet. Å bygge opp forsvaret krever både politisk vilje og økonomiske ressurser.

Stortingets brede enighet om forsvarets langtidsplan er et skritt i riktig retning. Allikevel utvikler den geopolitiske utviklingen seg i høyere tempo enn vi rekker å ruste opp. Det er krig i Europa, og en av våre nærmeste naboer oppfører seg uforutsigbart og truer både vår sikkerhet og handel. Derfor må opprustningen skje raskere. I tillegg til NATO-samarbeidet og styrket nasjonalt forsvar, ønsker Unge Venstre økt samarbeid med EU i sikkerhets- og forsvarsspørsmål og at Norge skal bli en fullverdig deltaker i EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (FUSP).

3 Bistandspolitikk, hvor Norge må ta en større del

Under Trumps presidentskap abdiserte USA i stor grad sin historiske rolle som pådriver for global bistand og multilateralisme. Med sin «America First»-politikk trakk USA seg fra viktige internasjonale avtaler og reduserte sitt engasjement i FN-organer. Trump-administrasjonen kuttet utenlandshjelp så brått at barn i utsatte land led av sult og flere bistandsorganisasjoner måtte stanse sitt arbeid. Denne tilbaketrekningen svekker USAs troverdighet som leder i det internasjonale samfunn og gir autoritære aktører mer spillerom globalt.

Norsk bistandspolitikk bør bli mer effektiv. For at bistand skal være effektivt kreves det mer rettede tiltak og prioriteringer. Spesielt når de samlede internasjonale bistandsmidlene er usikre, er det viktigere enn før å effektivisere og prioritere opp mot det Norge gir av bistand. Unge Venstre mener også at flyktninghjelp og annen hjelp som gis i Norge skal gå utenom bistandsbudsjettet.

Som et resultat av Trump regjeringens kutt så må Norge ta en tydeligere rolle for å beskytte menneskerettigheter og demokrati, samt å sikre nødhjelp og finansiering av globale fellesgoder. Som et lite land er Norge avhengige av en regelstyrt verdensorden, men kan ikke alene finansiere den. Unge Venstre ønsker derfor å øke bistanden til 2 % av BNI og i større grad må vi rette midlene mot det som nå har blitt skadet av Trump-regjeringens politikk, samtidig som vi må jobbe for en mer integrert europeisk bistandspolitikk for å rette store midler mot de mest skadelidende områdene.

Trump-regjeringens kutt i nødhjelp er totalt uakseptable. Unge Venstre mener at Norge vil måtte prioritere bistandsmidler til flere programmer som har mistet støtte fra USAID. Kuttene inkluderer blant annet kutt til minerydding og mat for de mest utsatte.

Norge vil og måtte være en pådriver for å sikre finansiering for globale fellesgoder. Under den nye administrasjonen har USA trukket støtte til globale organisasjoner som WHO og WFP. Organisasjonene som har blitt utsatt for kutt er noen av de viktigste organisasjonene for å sikre global stabilitet. Unge Venstre mener det vil bli nødvendig at Norge bistår i å finansiere disse organisasjonene fremover, men Norge er ikke i stand til å dekke over kuttene. Derfor mener Unge Venstre det trengs en større felles europeisk finansiering av globale fellesgoder.