Hopp til hovedinnhold

6. desember 2017

| Oppdatert 21. januar 2022

Paradise Papers må føre til mer enn prat

Utgått - av sentralstyret november 2017.

I 2016 våknet verdenssamfunnet til storslagne avisoppslag om hvordan verdens rikeste mennesker skjuler sine eiendeler i skatteparadiser. Lekkasjen av “Panama Papers” førte til opprør, politiske skandaler, og krevde en revisjon av lovene som muliggjør skatteunndragelse og skatteflukt. 5. november 2017 ble en ny lekkasje offentliggjort: Paradise Papers ga innsikt i 13,4 millioner lekkede dokumenter og opplysninger om offshore-eiendelene til mer enn 120 000 individer og enheter, på en skala som strekker seg fra Dronning Elizabeth II til Apple og Facebook.

Globaliseringen har slått knockout på verdens skattesystem. Systemet som ble designet på 1920-tallet er fullstendig utdatert: nå som kapital kan sendes over landegrenser i løpet av sekunder, kan selskaper flytte pengene sine til skatteparadiser helt lovlig. Gjennom enorme mengder kompliserte transaksjoner blir overskuddene til selskapene flyttet fra Norge, til land uten selskapsskatt. Det overskuddet som burde vært beskattet i Norge har nå flyttet seg til et land som ikke krever inn skatt. Plutselig har selskapet lurt seg unna millioner i skatt. De som taper på dette er vanlige skattebetalere, samt norsk skole- og helsevesen som mister deler av inntektsgrunnlaget sitt.

Å kamuflere formuer i skatteparadiser er altså i de fleste tilfeller ikke ulovlig, men fortsatt problematisk. Skatteparadiser brukes til å kutte skatt, skjule eierskap og tilsløre økonomiske forbindelser. Det legger til rette for at store, multinasjonale selskaper som Facebook, Nike, Google og Amazon kan flytte overskudd ut av landene de opererer i og inn i skatteparadiser, hvilket medfører at vertsland går glipp av store skatteinntekter som kunne finansiert offentligheten. Tax Justice Network mener at mellom 21 tusen og 32 tusen milliarder amerikanske dollar skjules i skatteparadiser, hvilket tilsvarer drøyt 26 oljefond.

I en verden med fri strøm av kapital på tvers av landegrenser, må vi anerkjenne at skatteflukt er både mulig og svært problematisk. Unge Venstre mener at kampen mot denne praksisen kjempes best gjennom internasjonalt samarbeid - for eksempel ved å utveksle kontoinformasjon mellom nasjoner, noe som vil oppheve hemmeligholdet i skatteparadiser. På veien mot skatterettferdighet er det også viktig med land-for-land-rapportering for multinasjonale selskaper, offentlige registre over eiere av selskaper og stiftelser, og bedre informasjonsflyt mellom myndigheter.

På lang sikt bør verdens skattesystem endres. Dagens skattesystem lar selskaper flytte overskuddet sitt fra land der produksjon og salg foregår, til land der de kun har registrert en postboks. Dette er lukrativ virksomhet fordi skattemyndighetene i dag kun kan skattlegge overskuddet som tilfaller sitt eget land. Dette må vi endre på. Vi trenger et nytt skattesystem som lar landene skattlegge en andel av det totale globale overskuddet til et selskap. Da vil det ikke lenger være noe poeng for selskaper å flytte overskuddet til skatteparadiser, fordi overskuddet blir skattlagt uansett. For å finne ut hvor mye av det totale globale overskuddet Norge kan skattlegge kan man for eksempel se på hvor mye av de globale salgene eller omsetningen som skjer i Norge og skattlegge den tilsvarende andelen av det globale overskuddet. Om 10% av selskapets omsetning skjer i Norge kan vi skattlegge 10% av det globale overskuddet.

Et slikt nytt system bør Norge innføre sammen med EU. Endringen kan gi oss mer skatteinntekter fra flernasjonale selskaper og det vil være et modig første steg på vei mot et rettferdig skattesystem i alle verdens land.

Unge Venstre ønsker mer åpenhet, og vil applaudere varslere og journalistene i ICIJ for å skape innsyn i den globale pengestrømmen. Nå gjenstår at politikere og myndigheter handler.

Unge Venstre vil:

  1. At det skal opprettes offentlige selskapsregistre
  2. At det skal være en utvidet og åpen land for land-rapportering
  3. Innføre et nytt skattesystem for selskaper der skattemyndighetene kan beskatte en andel av det globale overskuddet til et selskap fremfor å kun skattlegge overskuddet som tilfaller sitt eget land.

Del artikkelen