Politikk for en bedre digital fremtid

Politikk for en bedre digital fremtid

De siste tiårene har amerikanske teknologiselskaper fått en enorm makt over både folk og land. Hvis amerikanske selskaper stenger norske kommuner og bedrifter ute av sin programvare, stopper hele samfunnet opp. I tillegg bruker barn og unge stadig mer tid på sosiale medier, der algoritmene til amerikanske og kinesiske sosiale medieselskaper styrer hva man ser. At så få selskaper utenfor vår region har så stor makt over så mange mennesker er et problem for oss alle.

Regulering av sosiale medier

Den letteste måten å senke makten til disse selskapene er å regulere virksomheten deres. Vi kan ikke la sosiale medieselskaper tjene penger på å ødelegge den mentale helsen til norske barn og norsk ungdom. Selskapene og personene bak må stå til ansvar når algoritmene deres fører til skade. Dessuten må vi lage regler som stopper skaden fra å skje. Unge Venstre ønsker å sette tydelige bruksbegrensinger og regulere algoritmene for barn. Da kan vi kombinere unges informasjons- og ytringsfrihet med god psykisk helse og sunne liv. En utredning er nødvendig for å vite hvilke tiltak som er effektive. En slik utredning bør se på blant annet skjermtidsbegrensinger, deaktivering av push-varsler og fjerning av synlige likerklikk.

For å innføre begrensninger på nett for barn og unge må man vite hvem som er barn og unge. Det er en like vanskelig som viktig balansegang å beskytte unge på nettet samtidig som vi sikrer personvernet vårt. BankID har vist seg å være en dårlig ide, ettersom sensitiv personinformasjon, slik som bilder av ID, ikke blir tatt godt nok vare på av teknologiselskapene. Regulering av sosiale medieselskaper kan ikke åpne dørene for utbredt identitetstyveri. Balansegangen er fremdeles mulig å gå. En sentral verifisering av alder kan lagre om man er over eller under 15 år, uten å lagre ID eller annen sensitiv informasjon. Norge må utvikle en slik verifiseringstjeneste av alder, i tråd med EUs tilnærming til aldersverifisering for å ivareta personvernet vårt.

Norge og Europa trenger egne teknologi-giganter

Den eneste måten å sikre at selskaper følger norsk og europeisk lov, er når selskapene er norske og europeiske. Vi trenger alternativer til dagens amerikanske og kinesiske teknologiselskaper.

Europa må klare å stå på egne ben, med egne løsninger fra egne bedrifter, og få kontroll på algoritmene som styrer livet vårt. For å sikre at vi har tilgang på kritisk teknologi, må vi sette i gang prøveprosjekter for å sikre at europeiske bedrifter kan løse våre behov. Vi må også i større grad legge til rette for at norske bedrifter kan finne opp morgendagens banebrytende teknologi. Kina har vist at det går an å få en teknologisektor gjennom politiske satsinger. Vi kan gjøre det samme For at norske teknologiselskaper kan få internasjonal suksess må vi vedta gründervennlig politikk som å kutte i unødvendige rapporteringskrav og skatter, incentivere offentlig innkjøp av tjenester fra mindre selskaper, og knytte Norge tettere på Europeiske innovasjonsinitiativer som EU Inc.

Europa har ligget bakpå i den digitale revolusjonen altfor lenge, nå må vi bli ledende på KI og programvare.

Draghi-rapporten for europeisk konkurransedyktighet fant at europeisk økonomi sakker sammenliknet med Kina og USA. Dette er det flere grunner til. Dårlig tilgang på risikokapital, lave investeringer i forskning og utvikling, dårlig kommersialisering av oppfinnelser og et splittet Europa blir spesielt trukket frem. Dette går spesielt hardt utover teknologibransjen. Heldigvis kan utfordringene løses.

Unge Venstre vil hjelpe europeiske bedrifter med å vokse.

Norge har sjansen til å gi europeiske bedrifter bedre tilgang på risikokapital. Vi kan skille en liten del av oljefondet ut i et eget fond med mandat til å investere i europeisk risikokapital og private equity. Ved å skille de europeiske investeringene ut, bevarer vi samtidig oljefondet som et bredt globalt fond uten politisk slagside. Samtidig vil det gi europeiske bedrifter bedre tilgang på risikokapital. Vi må også jobbe for at Europas kapitalmarkeder knyttes tettere sammen, og Norge bør også knyttes tett på disse.