Sikkerhet før moralisme
Norge innførte sexkjøpsloven i 2009 for å redusere prostitusjon og menneskehandel og beskytte dem som selger sex. Etter over 15 år er det grunn til å spørre om målene er nådd, og til hvilken pris.
Loven skaper mer stigma, ikke mindre. Amnesty International viser til forskning fra Norge og Sverige om at sexkjøpsloven ikke bare stigmatiserer kjøp, men også selgeren selv. Pro Sentret har dokumentert at sexarbeidere er blitt utsatt for vold og trakassering etter at loven kom, og i den offisielle evalueringen fra 2014 forteller flere at loven stigmatiserer selgeren selv om en ikke gjør noe ulovlig.
Loven svekker også sexarbeideres sikkerhet. Kriminalisering av kjøperen driver markedet under jorda. Evalueringen fra 2014 viser at prostituerte opplever et «kjøpers marked» med lavere priser og redusert forhandlingsmakt, fordi redde kjøpere er mer skeptiske til å oppgi identitet, noe som gjør det vanskeligere for selgere å sjekke ut kunder og si nei til risikable møter.
Samtidig mangler solid dokumentasjon på at loven når sine mål. Amnesty peker på at det ikke finnes forskningsbasert kunnskap som bekrefter nedgang i antall personer som selger sex.
Hallikparagrafen rammer også feil: den brukes ofte mot kjærester eller kolleger som sexarbeidere er avhengige av for trygghet, fordi samarbeid kan tolkes som medvirkning. Resultatet er at sexarbeidere presses til å jobbe alene og isolert.
Samtidig må vi ikke lukke øynene for at mange i sexarbeid er der på grunn av fattigdom, sårbarhet eller menneskehandel. En ny regulering må derfor gå hånd i hånd med et sterkt sikkerhetsnett og reelle exit-muligheter.
Det finnes uenighet i forskningen: enkelte mener loven har dempet etterspørselen og gjort Norge mindre attraktivt for menneskehandel. Dette bør erkjennes, samtidig som vi argumenterer for en annen vei.
Derfor vil Unge Venstre:
- Avvikle sexkjøpsloven og innføre regulering som ikke straffer kjøp eller salg mellom samtykkende voksne.
- Dekriminsalisere sexarbeid.
- Avskaffe hallikparagrafen, men fortsatt sikre at tvang og utnyttelse er straffbart.
- Styrke Pro Sentret og lavterskeltilbud, uten krav om å slutte med sexarbeid for å få hjelp.
- Etablere exit-programmer med økonomisk støtte, bolig og arbeidstrening for de som ønsker å slutte å slutte med sex arbeid.
- Styrke arbeidet mot menneskehandel som eget rettsområde, med mer ressurser til politiet.
- Gi sexarbeidere arbeidsrettslig vern, som sykepenger og pensjonsopptjening.
- Få en ny, uavhengig evaluering av lovverket, med sexarbeidere selv som premissleverandører.
- Sette i gang antistigma-arbeid rettet mot helsevesen, NAV, politi og folk flest.
