Stor formue, stort ansvar

Oljefondet eksisterer for å sikre at petroleumsinntektene fra norsk sokkel brukes langsiktig, klokt og slik at det også kommer fremtidige generasjoner til gode. Å sikre høyest mulig avkastning på fondet er en sentral forutsetning for å oppnå dette.

Oljefondet er en av norsk politikks største suksesshistorier. I løpet av de siste årene har fondet vokst til en verdi på over 20 000 milliarder kroner. Fondet eier nå anslagsvis 1,5% av alle verdens noterte aksjer.

Med en stor formue, kommer også et stort ansvar. Selv om høy avkastning er målet må det gjøres innenfor noen etiske rammer. For å sikre at fondet oppleves som en politisk nøytral aktør er det viktig at det er fondet selv som tar beslutninger om enkeltinvesteringer, basert på retningslinjer fra Regjering og Storting. Derfor er etikkrådet det viktigste virkemiddelet for å sikre en etisk ansvarlig forvaltning av fondet. Regjeringens vingeklipping av rådet fører til mindre fokus på etisk forvaltning av fondet.

Etikk

Oljefondet skal være en uavhengig aktør, men med eierskap i tusenvis av selskaper verden over er det nødvendig å gjøre etiske vurderinger for å unngå at norske sparepenger bidrar til brudd på internasjonal rett. For Unge Venstre er det i tillegg et prinsipp at den norske stat ikke skal profittere på brudd på menneskerettigheter eller folkeretten. Etiske hensyn må derfor være en integrert del av forvaltningen av fondet, ikke et tillegg som kan settes til side når det blir politisk krevende.

Unge Venstre mener de etiske retningslinjene for Oljefondet må strammes inn, ikke svekkes. At Etikkrådet nylig ble satt på pause, vitner om en bekymringsfull utvikling der kortsiktige hensyn veier tyngre enn langsiktig ansvarlighet. Etikkrådet er et avgjørende verktøy for å sikre åpenhet, tillit og etterprøvbarhet i fondets investeringer, og bør styrkes både i mandat og kapasitet. Likevel er det viktig å presisere at hovedansvaret for å sikre at Oljefondet foretar godt etisk vurderte investeringer ligger hos fondet selv og at etikkrådets hovedfunksjon er å bistå fondet i å foreta etiske vurderinger.

Høy avkastning

En effektiv økonomisk forvaltning og investeringsstrategi er avgjørende for at fondet skal fortsette å vokse, og sikre formuen for kommende generasjoner. I tiden fremover, hvor oljeinntektene vil gå ned, blir avkastningen fra fondets investeringer bare viktigere. Oljefondets enorme størrelse gir noen unike muligheter til effektiv forvaltning, samtidig som det skaper noen unike utfordringer. Hvis Oljefondet selger seg ut av et selskap, utgjør dette som oftest en betydelig andel av selskapet. Det gjør det vanskelig for fondet å gjøre raske endringer i hvilke selskaper det er investert i.

Allerede i 2022 advarte Sverdrup-utvalget om en mer uforutsigbar verdenssituasjon, og at dette kunne bli en utfordring i fondets forvaltning, siden investeringene bygger på fungerende verdensmarkeder. Denne anbefalingen har bare blitt enda mer relevant i årene etter 2022, og fondet bør følge opp flere av anbefalingene fra utvalget. Uro og uforutsigbarhet på verdensscenen skaper betydelige utfordringer for fondet, og dette bør vektlegges mer i investeringene. Unge Venstre vil opprette en egen avdeling for geopolitisk risiko ved NBIM (Norges Bank Investment Management), og styrke kompetansen på dette området. Samtidig bør forvalterne ved NBIM få mulighet til å avvike mer fra referanseindeksen, slik at de kan reagere raskt på endret risiko i forskjellige markeder. Unge Venstre ønsker også å følge opp anbefalingene fra ekspertgrupperapporten Oljefondet og klimarisiko, med et overordnet langsiktig mål om nullutslipp fra selskapene fondet er investert i. Å begrense klimaendringene vil bidra til mer stabile verdensmarkeder, og derfor også kunne være økonomisk lønnsomt for fondet. Samtidig vil muligheten til å investere mer i forsvarsindustri gi større bredde, og dermed senke risikoen samtidig som fondet kan tjene på en industri med stor vekst.

Risikobaserte nedsalg

I tillegg til eksklusjoner av enkeltselskaper fra etikkrådet har oljefondet mulighet til å drive risikobaserte nedsalg. I dag er dette først og fremst en vurdering av om eksempelvis selskapers etikk- og bærekraftsrisiko kan påvirke selskapers verdsettelse – altså finansiell risiko.

I en verden med større geopolitiske spenninger, ser vi at Oljefondets etiske beslutninger får økt oppmerksomhet internasjonalt, og i større grad stilles det spørsmål ved om det drives politisk styring av fondets etiske beslutninger. En slik risiko er uakseptabel, da man risikerer at fondet oppfattes som et legitimt politisk mål. NBIM bør derfor få større mandat til å drive risikobaserte nedsalg begrunnet i nasjonal og internasjonal omdømmerisiko.

Klimainvesteringer

Klimakrisen er en av vår tids største utfordringer. Dersom dagens utvikling ikke stopper risikerer vi irreversible vippepunkter, med store konsekvenser for økonomi, samfunn, matproduksjon og global sikkerhet. Det globale behovet for klimafinansiering er stort, og verden er langt unna å nå målene i Parisavtalen. Behovet er størst i utviklingsland, der også klimaendringene rammer hardest. Strengt nødvendige, og sannsynligvis lønnsomme prosjekter for grønn energi og klimavennlige tiltak i disse områdene blir ikke gjennomført grunnet politisk og økonomisk risiko. Unge Venstre mener at Norge, med et av verdens største statlige investeringsfond, bør via risikodeling av statlig kapital bidra til investering i fornybar energi og klimavennlige tiltak i disse landene.

Klimainvesteringsfondet er et nasjonalt fond, underlagt Utenriksdepartementet, og har som mål å redusere eller unngå klimagassutslipp fra fossil energiproduksjon. Norfund forvalter fondet, og fokuserer på investeringer spesielt i utviklingsland der klimainvesteringer ellers ikke ville blitt gjennomført. Fondet kombinerer privat kapital med statlige midler, tildelt fra statsbudsjettet, og har så langt hatt en årlig avkastning på over 20 prosent, og har i løpet av de to første årene gjort investeringer på 3,8 milliarder kroner til prosjekter som vil unngå 14,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter årlig. Dette regnes som svært vellykket, og fondet kan anses som et av Norges mest effektive verktøy når det kommer til å kutte klimagassutslipp. En nedside med klimainvesteringsfondet er at pengene det mottar fra statsbudsjettet tas fra bistandsposten, som fører til at det blir mindre penger til verdens fattige.

Oljefondet, og derfor også den norske stat, har gjennom sin eierandel i verdens selskaper, en tung interesse i at verden går i riktig retning. Klimakrisen utgjør en av de største risikoene mot fondets størrelse. En analyse gjennomført av oljefondet sier at 20% av fondets verdi kan gå tapt dersom klimaendringene ikke bremses raskt nok. Ved å bruke en liten andel av overskuddet vi tjener på oljeformuen vår kan Norge bidra til enorme globale utslippskutt.