Det kurdiske folk har siden starten på 1900-tallet uttrykt et ønske om å samle sitt folk til en nasjonalstat. Landegrensene i Midtøsten ble tegnet av Vesten etter andre verdenskrig gjennom Sykes-Picot avtalen i 1916. Ideen var at befolkningen i Midtøsten ville få det bedre under europeisk innflytelse. Løsningen har ikke gagnet det kurdiske folk. Senest i 2020 viste en rapport fra FN at den Tyrkia-støttede syriske nasjonale hæren (SNA) utførte drap, tortur og vilkårlig internering, samt tvang kurdiske innbyggere til å flykte fra hjemmene sine.
Kurderne har et eget språk, en egen kultur og en felles identitet som er preget av en lang og kulturrik historie. Seljuk-Krønikerne tar oss tilbake til 1000-tallet og taler for første gang om kurdernes land, Kurdistan. Newroz, som er en feiring av våren og nyttår, er datert tilbake til år 1000 og feires fortsatt. I dag er kurderne selvstyrende i deler av det irakiske territoriet, med eget parlament i Erbil og de har med Peshmerga, sine egne væpnede styrker.
I kampen mot terrorisme, viste kurderne at de sto på frihetens side, da de samarbeidet med vesten. Siden 2014 har kurderne tatt enorme risikoer i kampen, som bakketropper, mot IS. Som en konsekvens har den kurdiske befolkningen måtte tåle undertrykkelse og kollektive straffer som utvisninger, sperring av vann og strøm, og portforbud. Samtidig som kurderne har kjempet i en krig for frihet og demokrati mot undertrykkelse, har det foregått en revolusjonerende kamp for kvinners rettigheter som likestiller kvinner og menn.
Den irakiske folkeavstemningen i 2017 støttet sterkt uavhengigheten til Kurdistan-regionen i Irak. Kurdisk historie har vist at ulike religioner kan sameksistere. Den Irak-kurdiske regionale regjeringen erklærte i 2012 at religioner ville bli undervist på en nøytral måte i offentlige skoler, og at ingen religion ville presses på elevene, som er en unik holdning i Midtøsten-regionen. Et selvbestemmende kurdisk folk kan danne en stabiliserende faktor i Midtøsten, siden kurderne omfavner demokratiske verdier og viser seg som tilhengere av menneskerettigheter, kvinners rettigheter og religionsfrihet.
Rett til selvstyre og frihet fra undertrykkelse er et av nøkkelelementene i en liberal verden. Som et liberalt ungdomsparti må vi ta et oppgjør med alle menneskerettighetsbrudd, og dermed beskytte det kurdiske folks grunnleggende rettigheter. I samsvar med folkeretten, inkludert Montevideo-konvensjonen, kan en enhet betraktes som en stat hvis den har en fast befolkning, et definert territorium, en regjering og kapasitet til å inngå forbindelser med andre stater. Selv om Kurdistan ikke er en anerkjent stat i dag, burde kurderne likevel sikres retten til selvbestemmelse og at deres grunnleggende menneskerettigheter ivaretas.
Unge Venstre vil:
- Anerkjenne kurdernes kamp for frihet, selvbestemmelse og menneskerettigheter.
- At det internasjonale samfunnet skal etterstrebe opprettelsen av institusjoner for å styrke den demokratiske innflytelsen til det kurdiske folk.
- At Tyrkia løslater kurdiske politiske fanger.