Til tross for at rundt 100 milliarder mennesker har eksistert på kloden i over 300 000 år, er det fullt mulig at vi kun er på første side i boken om menneskets historie – og at boken kan inneholde titusenvis av sider. At fremtiden vår er enorm, medfører et moralsk ansvar for hvordan våre valg i dag kan påvirke fremtidige generasjoner.
Selv om fremtiden vår kan være enorm, kan den nemlig også brått ta slutt om vi ikke tar den på alvor. Oxford-filosofen Toby Ord anslår at sannsynligheten for at en eksistensiell katastrofe vil inntreffe de neste hundre årene er 1 av 6. I en nylig undersøkelse, besvart av mer enn 80 eksperter på eksistensielle trusler, var mediansvaret at det er 20 prosent sannsynlighet for global katastrofe innen 2100. Sannsynligheten for at menneskeheten utslettes ble satt til 6 prosent. Dette inkluderer trusler som ekstreme klimaendringer, atomkrig, menneskeskapte pandemier, biologiske våpen og avansert kunstig intelligens.
Selv om disse truslene er svært alvorlige, blir de neglisjert i dagens politikk. Det er en stor utfordring for politikken at store utfordringer som ligger langt frem tid ikke kommer høyt nok opp på den politiske agendaen. Derfor er det viktig at vi vier større oppmerksomhet til disse truslene, og reduserer risikoen for at de vil inntreffe.
Unge Venstre vil derfor at regjeringen hvert fjerde år legger frem en Stortingsmelding om langsiktige trusler. Slik kan vi få mer kunnskap og oppmerksomhet rundt de langsiktige truslene som vi står overfor.
Dessuten må vi øke midlene til forskning på KI og andre eksistensielle trusler. Det er tross alt vesentlig billigere å forebygge enn å reparere.
Unge Venstre vil:
- At regjeringen hvert tiår legger fram en melding til Stortinget om langsiktige trusler.
- Øke investeringene til forskning på kunstig intelligens og andre eksistensielle trusler.
