Fra 16. - 21. mars reiste Ingrid (generalsekretær) fra Unge Venstre med de andre ungdomspartiene til Libanon for å fortsette det demokratifremmende arbeidet i samarbeid med KRF og Norad.
16. Mars
Reisen til Libanon startet klokken 11:10 fra Gardermoen, og vi landet i Libanon 20:15 etter en mellomlanding i Istanbul. Da vi først ankom Libanon måtte vi stå en god stund i kø for å få visum, og vi ankom hotellet sent på kvelden. Da vi hadde sjekket inn var klokken halv elleve, og vi fikk servert libanesisk mat helt på tampen av dagen.
17. mars
Den første dagen etter ankomst startet med et besøk hos den norske ambassaden. Der fikk vi høre om hvordan situasjonen var i landet per nå, og hvilke utfordringer den norske ambassaden så med dagens situasjon. Noen av disse utfordringene og hvordan systemet i Libanon fungerer kan dere lese mer om i Katjas reisebrev her.
Under besøket fikk vi også høre om det kommende lokalvalget i Libanon, og hvilke større hendelser som kunne gjøre det vanskelig for de libanesiske partiene å samarbeide. Dette var nyttig informasjon å få i forkant av workshopene, slik at vi kunne unngå å ta opp noe som kunne forhindre progresjonen i prosjektet.
Etter besøket dro vi og spiste lunsj, og de som ønsket kunne være med å besøke Kataeb, som tilsvarer det norske partiet Høyre. Her dro jeg og noen av de andre norske ungdomsrepresentantene for å høre om partiets syn på situasjonen og stille spørsmål. Dette møtet var svært inntrykksfullt, og vi fikk et bedre innblikk i hvor håpløs den politiske og økonomiske situasjonen var i landet.
På kvelden hadde prosjektkoordinatoren vår, Ellen, ordnet slik at vi fikk spise middag med de libanesiske ungdomspartiene på hotellet, slik at vi fikk bli kjent med deltakerne før morgendagens workshop.
18. og 19. mars
18. mars hadde vi den første dagen med workshop og vi ble tildelt faste grupper som vi var med begge dagene. Her diskuterte vi likheter og ulikheter i Norge og Libanon, hvordan valget fungerte og hvordan ungdomspartiene drev valgkamp. Dette førte til gode diskusjoner om hvordan vi ønsket samfunnet skulle være.
Noe som virkelig gjorde inntrykk var da vi diskuterte lokaldemokrati og vi fikk vite at man måtte være 25 år for å stille til valg og 21 år for å stemme i Libanon. I tillegg til dette sitter man som lokalpolitiker i seks år og det kun var 5,4% på kommunestyrelistene som var kvinner ved forrige valg. Noen av årsaken til dette er at kommunepolitikere ofte blir valgt inn av familie og penger har stor makt når det kommer til lokaldemokrati.
Vi fikk også besøk av Makram som jobbet i en politisk uavhengig tenketank. Han kom for å snakke om Libanons historie og dagens økonomiske situasjon. Da Ingebjørg fra Unge Venstre deltok på demokratiprosjektet i september hadde inflasjonen i landet allerede blitt ganske ille, men nå kunne vi høre om hvordan en lærer som tidligere tjente 35.000,- i måneden nå tjente 600,-. Dette har ført til stor kunnskapsflukt av studenter i Libanon, som frykter for sin framtid om de blir værende i landet.
20. mars
Den siste dagen i Libanon brukte vi på å dra på utflukt lengre nord i landet. Hele reisen hadde vært ganske innholdsrik, så det var fint å bruke den siste dagen på å samle krefter før avreise. Flyet hadde avreise klokken 03:50 den 21. mars, så det ble en kort natt på oss alle.