Eskil Smelvær- beholde lærernormen
Læringsresultata i norsk skule er i kraftig tilbakegang. PISA undersøkinga frå 2022 viste store tilbakeslag for norske elevar i både lesing, matematikk og naturfag, samstundes som delen elevar som presterer under det kritiske nivået, har auka. I ein slik situasjon er det underleg å skulle fjerne det einaste bindande minstekravet vi har til kor mange elevar kvar lærar skal ha ansvar for.
Fleirtalet ønskjer å erstatte lærarnorma med eit rettleiande måltal. Men «rettleiande» blir i praksis eit finare ord for ingenting. Kommuneøkonomien fungerer slik at når budsjetta blir strammare, blir det kutta i det som ikkje er lovpålagt. Vi ser det i skulehelsetenesta, biblioteka, vedlikehaldet og dei spesialpedagogiske ressursane. Det handlar ikkje om vond vilje frå kommunepolitikarar eller administrasjon, men om vanskelege prioriteringar for å få budsjetta til å gå opp.
Fjernar vi lærarnorma, flyttar vi lærardekninga frå kategorien «må» til «bør», og dermed inn på lista over moglege budsjettkutt. Det vil særleg kunne ramme elevar i kommunar med pressa økonomi, der behovet for tett oppfølging ikkje nødvendigvis er mindre.
Når stadig fleire elevar slit med grunnleggjande ferdigheiter, bør svaret vere å sikre fleire lærarar og betre oppfølging, ikkje å gjere lærardekninga til ein salderingspost i kommunebudsjetta, som vil være tilfellet av ein skroting av lærarnorma.
Tinius Mørch-Larsen - avvikle lærernormen
Norske kommuner burde få velge selv, og da burde ikke staten komme inn og tvinge på måltall på dem. Forskjellige elever på forskjellige skoler krever ikke de samme ressursene, og da burde ikke vårt mål være at lærere skal spres nøyaktig likt over alle elevene i skolen. Ikke alle skoler trenger flere lærere. Mange skoler har et større behov for alternative ansatte, som miljøterapeuter og spesialpedagoger. De behovene sees best av den lokale kommunen.
Med dagens lærernorm blir disse lokale ønskene overstyrt av en stat som setter samme krav i hele Norge. Det er også ikke bevist at lærernormen hjelper med det første. Siden lærernormen ble innført i 2018 har ikke skolen vist noen forbedring i resultater, heller en fortsatt nedgang. Når lærernormen koster kommunene mange millioner per år, uten dokumenterbar effekt, må man begynne å revurdere den.
Når kommuner sliter mer med økonomiene sine enn noensinne, kan ikke staten nekte dem sparetiltak som er effektive og treffende. Dersom kommunene ikke skal få forvalte sine egne ansvarsområder svekkes både den tilpassede utdanningen de kan tilby og lokaldemokratiet. Unge Venstre støtter en skolepolitikk der skolene skal tilby variert og tilpasset undervisning for hver elev, og da må kommunene gis de mulighetene som trengs for å tilby det.