Omar Svendsen-Yagci (for verneplikt)
Friheten er verdt å forsvare. Verneplikt er derfor et nødvendig onde.
Norge står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Krigen i Ukraina utgjør et vendepunkt for Europas fremtid, samtidig som Russland har blitt mer militarisert og den globale sikkerhetssituasjonen er mer uforutsigbar. I en slik situasjon kan vi ikke ta vår egen sikkerhet for gitt.
Derfor bør vi beholde verneplikten og øke antallet som gjennomfører førstegangstjenesten. Et sterkt forsvar handler ikke bare om våpen og teknologi, men også om å ha nok mennesker med kompetanse, trening og evne til å reagere raskt for Norge og våre alliertes felles sikkerhet og verdier.
Verneplikten er et liberalt dilemma. Vi må veie hensynet til menneskers rett til å velge selv og muligheten vår til å leve i et fritt land, med liberale og demokratiske rettigheter. Når Russland skisserer storkrig i Europa i løpet av de neste årene, trenger vi en forsvarsevne som både er troverdig og sterk. Ytringsfrihet, frie valg og rettsstat har liten verdi dersom vi ikke er i stand til å forsvare dem.
Et større forsvar krever flere soldater. Derfor bør flere få muligheten, og plikten, til å bidra. Friheten er ikke gratis. Den må også kunne forsvares.
Eskil Smelvær (mot verneplikt)
Noreg treng eit sterkt forsvar. Spørsmålet er ikkje om vi skal investere meir i forsvarsevna vår, men korleis vi får mest mogleg tryggleik for ressursane vi brukar.
Verneplikta har lange tradisjonar, men tradisjon er ikkje i seg sjølv eit argument for å vidareføre ho. Kvart år pålegg staten unge menneske å bruke månader eller år av livet sitt i militærteneste, uavhengig av kva framtidsplanar dei har. For mange er tenesta meiningsfull, men ho bør vere frivillig.
Moderne krigføring krev både tilstrekkeleg bemanning og høgt spesialisert kompetanse. Luftvern, dronar, etterretning og elektronisk krigføring krev omfattande opplæring og kontinuerleg trening. Samtidig treng Noreg mobiliseringskapasitet og reservestyrkar. Desse behova må møtast gjennom målretta rekruttering, gode vilkår og langsiktig kompetansebygging, ikkje nødvendigvis gjennom tvang.
Forsvarsbudsjettet bør difor i større grad brukast på å rekruttere og halde på motiverte soldatar og fagfolk. Konkurransedyktig lønn, gode karrieremoglegheiter og ei sterk frivillig reserve kan bidra til eit forsvar der kompetansen blir verande, framfor å forsvinne etter kort tid.
Eit liberalt samfunn må stille særleg strenge krav til inngrep i den personlege fridommen. Staten skal forsvare fridommen vår, men det betyr ikkje at han utan vidare skal kunne krevje månader eller år av livet vårt. Dei som ynskjer å tene landet, skal ha gode moglegheiter til det. Dei som ikkje ynskjer det, bør ha fridommen til å velje sjølve.